Polytrichum commune (Storbjørnemose). Polytrichales (Bjørnemose-ordenen) » Polytrichaceae (Bjørnemosefamilien Bjørnemose. Bjørnemose er en slekt Polytrichum med stive opprette blad i spiral oppetter en ugreinet stengel, og som vokser i tette matter på sur dårlig drenert jord. Sett ovenfra ser det stjernformete
Bjørnemose. Bjørnemose (Polytrichum), bladmoseslekt med ugrenede, stivt opprette blad. Danner ofte tette tepper og tuer i skog og på myrer . Den viktigste arten i Norge er vanlig bjørnemose, P. commune, som blir inntil 0,5 m høy, vokser på fuktig mark, ofte sammen med torvmoser og danner store, løse matter Storbjørnemose; Sign In Register. Search in Topic. Print Topic Aktive deltaker 507. Aslak Nedregård - 23 Nov 2014 01:12. Storbjørnemose. Eg meiner dette er Storbjørnemose. Fins det nokon art han kan forvekslast med? Aslak Nedregård Print Topic × Email Member. Loading... × Send Private. Storbjørnemose Polytrichum commune Hedw. Beklager, kunne ikke finne noen treff for søket ditt. Beklager, noe gikk galt. Beklager, kunne ikke finne noen treff for søket ditt. Beklager, noe gikk galt. Kart Prikkene markerer registrerte funn av arten/artsgruppen. Funndata i.
I fylgje mosekompendiet BI2002, Faunistikk og floristikk i Norske økosystemer (NTNU), er det norske namnet på P. commune 'storbjørnemose', ikkje 'vanleg bjørnemose'. Kan nokon klara opp, eller evt. flytja artikkelen Storbjørnemose (Polytrichum commune) 27.08.2019: 27.08.2019 : Espelandveien 240 (Sandnes, Rogaland) Kontakt oss Hjelp Kunngjøringer RSS Følg oss på Twitter! Lepidoptera.no er en del av miljolare.no. Polytrichum commune storbjørnemose. Habitus med gametofytt og sporofytt (1); blad med slire med smal nerve og plate der nerven er omtrent hele bredden (2); blad rundt antheridiesamling (3); lamell på blad nerven i tverrsnitt (4); lamell sett på langs (5); kapsel (6-7). (8-10, som 4, 2 og 3 hos en varietet) Ofte utstyrt med sporehus som er avlange og noe bøyde. Atrichum undulatum, stortaggmose: Typisk ved sine tverrbølgede blad, 5-10 mm lange, som er tagget helt til basen. Danner flate, løse tuer på sandjord, leirjord eller muldjord, vanligvis i løvskog
Storbjørnemose Polytrichum commune Hedw. Gametofytten har alltid stengel med blad (Slik som hos storbjørnemose). Enkelte moser har greiner langs stengelen og bladene på greinene avviker ofte morfologisk fra de vanlige bladene (kalles også stengelblader) 20.okt.2016 - Denne Pinnen ble oppdaget av Ida Aasebøstøl. Oppdag (og lagre!) dine egne Pins på Pinterest Jeg finner ikke noen bilder av fjellbinnemose for å sammenligne. Men er det noen som forksjellen mellom bjørnemose og fjellbinnemose? I artsnavnebasen så finner jeg ikke bare bjørnemose men storbjørnemose, er det det samme
Detaljbilde av vegetasjonen i isinnfrysingsmark [1] kalkfattig isinnfrysingsmark, som blant annet viser at smyle (Avenella flexuosa), kvitkrull (Cladonia stellaris), lys reinlav (C. arbuscula agg.) og storbjørnemose (Polytrichum commune) er viktige arter. Grimsmoen (Folldal, Hedmark). Frå andre artsgruppar kan nemnast storbjørnemose og limvokssopp. Jordal har i 2002 i tillegg registrert aurikkelsvæve, blåkoll, hårsvæve, knegras, marinøkkel og småsmelle. Det er lite truleg at det er marinøkkel i enga no. Jordal vurderte vidare at det var eit potensial for raudlista beitemarksopp. Dette potensialet har truleg minka.
rabb snøleiegradient østerbørapport 2017 bio102 plantenes tilpasninger rabben rabb er en forhøyning fjellet der snøen blåser av om vinteren og vannet renne myra slik som storbjørnemose, furutorvmose og grasmose (Polytrichum commune, Sphagnum capillifolium Straminergon stramineum). Disse artene vokser hovedsakelig i områder hvor de får mindre kontakt med næringsrikt grunnvatn; på tuer eller forhøyninger i kantsonen mot skogen Espira, Eidsberg. 283 liker dette. Vi holder til rett bak Momarken travbane i umiddelbar nærhet til naturen og Norges største innenlands festning, Høytorp fort. Naturen byr på mange muligheter og vi.. feltkursrapport, østerbø ulike vegetasjonstyper fjellbjørkeskog bio 102 organismebiologi innhold innlednin
bunnsjiktet dominerte stor storbjørnemose, etasjemose og furumose. Områdene med fattig tuemyr (K2), fattig fastmattemyr (K3) og fattig mykmatte/løsbunn (K4) har få arter i feltsjiktet, og ulike torvmoser og noe storbjørnemose dominerer i bunnsjiktet. På de tørrest Boreonemoral Storbjørnemose Polytrichum commune Moser LC Bunnsjikt Hordaland Nordre Buvik, Sveio kommune Boreonemoral Bakkefrynse Ptilidium ciliare Moser LC Bunnsjikt Hordaland Nordre Buvik, Sveio kommune Boreonemoral Furutorvmose Spagnum capillifolium Moser LC Bunnsjikt Hordaland Nordre Buvik, Sveio kommun engsoleie og storbjørnemose. Rådgivende Biologer AS 12 Rapport 2565 De største av engene er avgrenset som seminaturlig eng med beitepreg (rødlistet naturtype og NNF). Det var noe tegn til gjengroing av engene og det var flere spor etter rydding av trær for å åpne områden
Storbjørnemose - Polytrichum commune Storbleikmose - Sanionia orthothecioides Storblomstermose - Schistidium apocarpum Storbust - Ditrichum flexicaule Storglefsemose - Cephalozia pleniceps Storhoggtann - Tritomaria quinquedentata Storklo - Drepanocladus capillifolius Storklokkemose - Encalypta streptocarpa Storknollvrangmose - Bryum bornholmens Skoleplansje med Polytrichum commune (Storbjørnemose). Lengde 83,8 cm, bredde 62,5 cm. Giver: Grande oppvekstsenter i 2005. YHL11280: Plansje: Dette er en plansje som kommer fra de tidligere Garten og Grande skoler, muligens også fra andre skoler i Ørland │ │ Storbjørnemose (Polytrichum commune) │ Fjellsyre (Oxyria digyna) │ │ │ │ Fjelltistel (Saussurea alpina) │ │ │ │ Harerug (Bistorta vivipara)
Tabell 1. Moser registrert ved Storfossen i Juldøla. Registreringene er fordelt på A Arter funnet i hele området, B Arter ikke funnet i juvet ved Storfossen og C Arter kun funnet i juvet ved Storfossen. Arter merket med stjerne (*) er nye i forhold til prest^ (2000b). Vitenskapelig navn Norsk navn AB Storbjørnemose (Polytrichum commune) (Flora Mose) Duskmyrull (Eriopborum angustifolium) Flekkmarihand (Dactylorhiza maculata) (Flora) Bordalen sedd ovanfor Roset; Molte Multe (Rubus chamaemorus) (Flora) Date: 16.07.2005. Fære Rjodo (Rio) Hermannsnuten (Bordalen) Fære (Gamle bruket) Hermannsnuten (Bordalen) Litrane (Vårstøl til Øvre Kvitno. storbjørnemose Polytrichum commune 2 einerbjørnemose Polytrichum juniperinum 1 rabbebjørnemose Polytrichum piliferum 1 filtbjørnemose Polytrichum strictum 1 furutorvmose Sphagnum capillifolium 1 grantorvmose Sphagnum girgensohnii 1 lyngtorvmose.
Art Storbjørnemose. Klasse Bladmoser (Bryosida) U. klasse Ekte Bladmoser (Bryidae) Art Kystjamnemose. Klasse Bladmoser (Bryosida) U. klasse Ekte Bladmoser (Bryidae) Art Matteflette. Klasse Bladmoser (Bryosida) U. klasse Ekte Bladmoser (Bryidae) Art Kysttornemose. Klasse Bladmoser (Bryosida storbjørnemose Polytrichum commune 2 einerbjørnemose Polytrichum juniperinum 2 rabbebjørnemose Polytrichum piliferum 3 grantorvmose Sphagnum girgensohnii 1 lyngtorvmose Sphagnum quinquefarium 1 rødtorvmose Sphagnum rubellum 2 dvergtorvmose Sphagnum tenellum 1 stivtorvmose. Polytrichum commune - Storbjørnemose Polytrichum hyperboreum - Aurbjørnemose Polytrichum jensenii - Strandbjørnemose Polytrichum juniperinum - Einerbjørnemose Polytrichum piliferum - Rabbebjørnemose Polytrichum strictum - Filtbjørnemose Polytrichum swartzii - Pelsbjørnemose Porella arboris-vitae - Galleteppemose Porella cordaeana. Klikk her for utskriftsvennlig versjon (Word) Floraregistrering ved Storfossen i Juldøla, Verdal kommune : Fotograf : Alf Roksvåg Norges teknisk-naturvitenskapelige universite Naturmangfold 7 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Kommunedelplan for Geilo, vedtatt 24. juni 2010, har avsatt et område i Vestlia til område-regulering, hovedsakelig med arealformål alpinområde, aktivitetsområde og reiselivsområde. Denne rapporten beskriver naturverdiene innenfor et definert plan- og influensområde, o
Kryssordkongen fant 145 mulige svarkombinarsjoner til kryssordet nemo Biologisk mangfold rapport; Bakkebufjellet Kyrkjebygdheia AS 2515PlankontoretHallvardHommeAS 1 KyrkjebygdheiaAS Biologisk mangfold analyse Detaljreguleringsplan PDF | Resultater fra utvalgsundersøkelse av arealdekket i Telemark, basert på data fra 48 utvalgsflater lagt systematisk utover hele fylket. De tre... | Find, read and cite all the research you.
NOTAT Rådgivende Biologer AS Bredsgården, Bryggen Tel: 55 31 02 78 www.radgivende-biologer.no 5003 Bergen Fax: 55 31 62 75 post@radgivende-biologer.no 2 Kystsaltlav er i kategorien sårbar (VU) (Kålås mfl. 2010) Polytrichum commune storbjørnemose x. Rhytidiadelphus squarrosus engkransmose x. Sphagnum girgensohnii grantorvmose x. 31, s.152). Gran er her det dominerende treslaget, dels også dunbjørk, men med lite eller manglende. furu. Ved siden av granstarr er skogsnelle, skogstjerne, slirestarr Carex vaginata og molt
Start studying BIO102 Planter. Learn vocabulary, terms, and more with flashcards, games, and other study tools Slåttemarka på Urvatnet Årsmøtet for Urvatnets venner og Naturvernforbundet Steinar Vatne, 6.mars 2018 Hva er vitsen? Hva kjennetegner slåttemark PDF | Resultater fra utvalgsundersøkelse av arealdekket i Oslofjordregionen, basert på data fra 35 områder i regionen. De tre største arealtypene i... | Find, read and cite all the research. Drepanocladus revolvens og storbjørnemose Poly-trichum commune. I de lavestliggende bestandene inngår dessuten våt- og sumpmarksarter som pjusk-tjønnmose Calliergon cordifolium, engflette Hypn-um lindbergii og vrangklo Drepanocladus exannulat-us. Sennegras-bestander Det finnes en del mindre bestander dominert a x < 0% 0% < x < 25% 25% < x < 75% 75% < x. See also Metrics definitions. Wikipedianere (registrerede brugere) A = Wikipedianere der har lavet mindst 10 redigeringer siden de ankom B = Vækst i antallet af Wikipedianere der har lavet mindst 10 redigeringer siden de anko
Viser innlegg fra november, 2016 Se alle. Innleg 5 Sammendrag Bendiksen, E Undersøkelse av gammelskog ved Nordre Langvann i Lillomarka (Akershus: Nittedal). Vurdering av biologiske verdier i forbindelse med hogstplaner. NINA Rapport 638, 24 s. Norsk institutt for naturforskning har foretatt en biologisk undersøkelse av et gammelskogsområde i Lillomarka, Nittedal kommune, der skogeier ønsker avvirkning av en større andel av arealet Blyttia 60(2), 2002. BLYTTIA. NORSK. BOTANISK. FORENINGS. TIDSSKRIFT. Redaktør: Jan Wesenberg. I redaksjonen: Trond Grøstad, Klaus Høiland, Tor H. Melseth, Finn.